Anne Gretes   KREATIVE       SIDER

startsiden

meg sjøl

modeller

barna og den blå hesten

spinnesiden

plantefarging

Båstad 4H

kurs og linker

kontakt

 

Plantefarging

Jeg kan komme og holde kurs i plantefarging hvis du kan skaffe et egnet lokale (skolekjøkken, vaskekjeller el.). Fortrinnsvis på Østlandet. Ta kontakt!

 

Begynner du med plantefarging, er det fort gjort å bli ”hekta”. Det er fascinerende å koke suppe av noe man plukker ute i naturen, og få farge på ullgarn av det. Fargene blir så harmoniske. Alle farger kan brukes sammen. Det kommer vel av at ingen farger blir helt rene, ikke så skarpe som kjemiske farger har lett for å bli. Det spennende med plantefarging er at du aldri vet nøyaktig hva du får, og du kan ikke være sikker på å få akkurat samme farge neste gang.

Plantefarging egner seg best til ull, men silke kan også farges. Plantefibre som bomull og lin tar ikke farge på langt nær så godt.

Ulla tover mest rundt 40 C, derfor skal den ikke behandles på den temperaturen, men puttes rett opp i fargebadet ved 45 – 50 C, for så å varmes opp til fargetemperaturen som kan variere mellom 60 og 80 C. Ulla tåler godt temperaturer opp i 90 C, bare den ikke beveges for mye, og det må ikke koke. Da blir ulla ødelagt.

Før garnet kan farges, må det som regel beises. De mest brukte beisemidlene er alun, vinstein, tinn og jernsulfat. Det meste fås kjøpt på apotek.  

 

Pors vokser i vannkanten.

 

GULT

De fleste grønne planter du plukker ute i naturen gir gul farge. Bjørkeløv, røsslyng, blåbærlyng, marikåpe, reinfann og pors. Sistnevnte er min favoritt, fordi det lukter så godt. Pors har jo også blitt brukt både til øl- og brennevinkrydder, og som duftkvast til å holde utøy unna. Ved å variere beisemiddel, kan fargen varieres fra klar gul til mosegrønn.  

 

 

 

Krapp-plante.

RØDT 

For å få rødt må vi til røttene. Rota av kvitmaure og tepperot er enkelt å finne, men det er litt  jobb å grave opp nok. Krapp er mye brukt. Det vokser ikke vilt her i Norge, men kan dyrkes. De fleste kjøper det på apotek eller spesialforhandlere. Alle disse røttene gir en varm, oransjerød farge.

Vil vi derimot ha en mer blålig rødfarge, kjøper vi Kochenille. Det er en skjoldlus fra kaktuser i Mexico, og blir mye brukt til fargestoff både i kosmetikk og i søtsaker. Det gir en lillarød farge på ull. Blandet med krapp får vi en flott, dyprød farge.

   Farging med krapp.    

 

Steinlav.

BRUNT

For å få en varm og gylden brunfarge, bruker jeg steinlav, og farger i jerngryte. Også andre lavarter kan brukes til farging, islandslav, skjegglav osv. De gir forskjellige gule til brune farger. Bark av f.eks. or gir også brun farge. Lav og bark inneholder egne beisestoffer, så det er ikke nødvendig å beise garnet først.

Indigofarget garn

BLÅTT

Den vanskeligste fargen å få til er blått. De gamle vikingene (ja, helt tilbake til faraoene i Egypt) har framstilt blått fra en plante som heter vaid. Den kan fint dyrkes her i landet, men prosessen med å male opp, og gjære bladene for å få litt farge har jeg ikke gitt meg i kast med enda.

Da er det enklere å bruke indigo (det er den fargen som er på ola-bukser). Indigo fåes kjøpt på apoteket. Det er i dag kjemisk framstilt, men er det samme fargestoffet som kan utvinnes av indigoplanten, og av vaid.

Indigo er ikke løselig i vann, så man må først lage en fargekype, med natriumhydrosulfitt og kaustisk soda. Det er en helt annen prosess enn å koke fargesuppe til de andre fargene.

SOPPFARGING

Farging med sopp har blitt veldig populært de seinere årene, men jeg har ikke prøvd så mye av det. Sopp kan gi minst like mye spennende  farger som planter. Det er nesten ikke grenser for hvor mye en kan eksperimentere og prøve seg fram.

Har du litt interesse for disse tingene, og først begynner med det, kan jeg love  deg mange spennende år framover.

 

Vil du lære mer? Ta kontakt med ditt nærmeste Husflidslag for å høre om de har kurs.

Kjenner du flere som har lyst til å lære plantefarging, og dere har lyst på et privat kurs, kan jeg kanskje komme og holde et helgekurs, fortrinnsvis på det sentrale Østlandsområdet.

Ellers finnes det en god del litteratur om plantefarging. Ta en tur på biblioteket – der kan de helt sikkert hjelpe deg.

”Innføring i plantefarging” av Ester Haukeland er grei å begynne med.

Når det gjelder soppfarging anbefaler jeg deg å ta kontakt med Nyttevekstforeningen.

4H har også et utmerket oppgavehefte som heter ”Fargar frå naturen”. Det kan bestilles fra Norske 4H.

 

Tilbake til forsiden